Den tre uker lange forskningskampanjen som ender i dag, mandag, har vært en stor suksess.
- Heldigvis fikk vi målt et polart lavtrykk fra det begynte å utvikle seg til det nådde trøndelagskysten tirsdag 4. mars. Dette har ingen i verden klart før, så nå sitter vi på helt unike data, forteller prosjektleder Jon Egill Kristjansson fornøyd.
Et polart lavtrykk forårsaker sterke vinder opp i orkan styrke og likner tropiske sykloner.
Flyet som forskerne har brukt til å undersøke ulike former for arktisk ekstremvær de siste tre ukene, inneholder avansert måleutstyr. Blant annet har de sluppet nær 150 sonder som har foret meteorologer verden over med informasjon. En av disse ble sluppet midt i øyet av syklonen.
Siden lørdag har værprognosene vist at et nytt polart lavtrykk utvikler seg i norskehavet. Uværet ventes å treffe kysten av Sør-Trøndelag i løpet av mandag ettermiddag.
- Vi var heldige og fikk målt deler av dette lavtrykket også. Vi har vært utrolig spente de siste dagene fordi modellene endrer seg så mye fra dag til dag. Disse værfenomenene er utrolig ustabile og vanskelige å forutse, forklarer Kristjansson.
Resultatene skal brukes til å forbedre værmodellene slik at meteorologene i fremtiden kan gi mer presise varsler for Nord-Norge.
- Uværet i nord er ikke nødvendigvis verre enn uværet i Sør-Norge, men det er langt vanskeligere å varsle. Arktiske fronter og polare lavtrykk er så små at de ikke alltid fanges opp av modeller og satellittbilder, sier Kristjansson.
Polare lavtrykk dannes når kald luft fra de isdekkede områdene i nord trekker sørover og møter varmt hav. Da pumpes enorme mengder varme og fuktighet fra havet og inn i atmosfæren. Norskekysten er spesielt utsatt fordi vi er så nær kanten av polisen samtidig som golfstrømmen fører varmt havvann nordover langs kysten vår.
Det norskfinansierte forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med den tyske romfartsorganisasjonen DLR som eier det avanserte forskningsflyet DLR Falcon, et ombygget fransk jetfly som tåler kraftig uvær.
- Om bord har vi blant annet to lidarer som samler om lag en gigabyte med data per minutt. En lidar fungerer omtrent som en radar eller ekkolodd, men bruker lys i stedet for lyd. Disse instrumentene er svært ømfintlige, og å få dem til å fungere om bord i et fly er ekstremt vanskelig, forteller Kristjansson.
I løpet av kampanjen har forskerne samlet inn utrolige 15 terabyte med informasjon om lufttemperatur, -fuktighet og vind - og brukt rundt 40.000 liter flybensin. Dette tilsvarer om lag 100 tonn CO2. Kristjansson forsikrer at de skal kjøpe klimakvoter for å dekke utslippene.
- Vi undersøker blant annet hvordan ekstremvær i nordområdene endrer seg i et varmere klima. Klimaspørsmålet er viktig og vi har et felles ansvar for å begrense utslippene. Dessverre er slik flyving helt avgjørende for bedre å forstå disse værtypene, men vi ønsker selvsagt å kompensere for CO2-utslippene, sier Kristjansson.
Om prosjektet
IPY-Thorpex er den norske delen av et internasjonalt forskningsprosjekt som skal forbedre værvarsler i Arktis. IPY-Thorpex er finansiert med om lag 30 millioner kroner gjennom Det internasjonale polaråret og Norges Forskningsråd og ledes av Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Forskere fra Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret og universitetene i Bergen og Oslo deltar i prosjektet som løper ut 2010.
