I løpet av toktet ble det samlet store menger data som har resultert i flere oppsiktvekkende funn. Blant annet har man dokumentert de enorme energimengdene som blir frigjort når polarvinder pisker opp havet.
- Fra denne polarstormen har vi målinger på at det ble frigjort 500 watt per kvadratmeter, som gir et bilde på den enorme energien, sier prosjektleder for IPY-Thorpex Norway, Jon Egill Kristjansson.
Til sammenlikning har en vanlig lyspære en wattstyrke på 25-50 watt.
Stormen pågikk i et område på anslagsvis 30.000 kvadratkilometer. Dette tilsvarer rundt en tiendedel av Norges areal, eller mindre enn Finnmark fylke.
Anslagsvis ble det frigjort 2000 terawattimer i løpet av de fem dagene stormen raste. Én terawattime er i nok til å forsyne i underkant av 45.000 boliger i ett år, i følge SSB.
Omregnet ble det i løpet av denne stormen frigjort nok energi til å forsyne om lag 90 millioner boliger i ett år, eller alle Norges husstander i nesten 45 år. Dette sier noe om de enorme kreftene.
- Vinden var så kraftig at den rett og slett rev i stykker bølgene, forteller Kristjansson.
Under toktet blåste det sterk storm, og flyet holdt seg jevnt circa 40 meter over havoverflaten.
Grunnen til at energien blir frigjort er at havet er mye varmere enn polarlufta. Jo større temperaturforskjellen mellom havet og lufta er, jo mer energi frigjøres. Denne prosessen øker med vindstyrken.
Hele kampanjen er gjengitt i en artikkel i "Bulletin of the American Meteorological Society".
Artikkelen er skrevet av til sammen 21 forfattere, hvorav fem av dem er direkte tilknyttet det norske IPY-Thorpex prosjektet.
Den såkalte GFDex-kampanjen (The Greenland Flow Distortion experiment), ble gjennomført i februar og mars 2007. Toktene ble flydd med utgangspunkt fra Island. I løpet av de 12 toktene gjorde man blant annet fly-baserte obeservasjoner av polare lavtrykk, såkalte le-sykloner og ekstremvinder i med en styrke på opptil 50 meter per sekund i 600 meters høyde. Til sammenlikning er orkan styrke 30 meter i sekundet. Ekstremvindene ble generert av fjellformasjonene på Grønland.
-Det er veldig spennende at vi allerede i de første artiklene kan presentere så oppsiktvekkende resultater. Utsiktene er meget lovende for det videre vitenskaplige arbeidet, avslutter Kristjansson.
