I tre uker i februar og mars i år var om lag 25 forskere samlet på Andøya i Troms for å jakte på polare lavtrykk. Blant dem var et tysk team med et spesialbygd fly. Forskerne fløy inn i lavtrykkene og samlet inn data om blant annet temperatur, vindstyrke og luftfuktighet.

Hele livsløpet til polare lavtrykk fra vugge til grav har aldri tidligere blitt dokumentert gjennom vitenskapelige målinger. Klarer forskerne det, vil de skrive vitenskapshistorie. Resultatet kan bidra til å hindre miljøkatastrofer og tap av menneskeliv i framtida.

Se trailer om dokumentaren

Polare lavtrykk er uvær som oppstår i nordområdene, ikke langt fra havisen. De oppstår når ekstremt kald luft strømmer utover det åpne havet. De store temperaturforskjellene mellom hav og luft gjør at enorme mengder energi blir tappet fra havet. Dette er lavtrykkets drivstoff. På sitt sterkeste kan vindstyrken under polare lavtrykk komme opp i orkan styrke.

- Uvær er mer vanskelig å varsle i nord enn i sør. Arktiske fronter og polare lavtrykk er så små at de ikke alltid fanges opp av modeller og satellittbilder. I tillegg har vi et veldig glissent observasjonsnett i nordområdene, forklarer Jon Egill Kristjansson, leder av forskningsprosjektet IPY-THORPEX.

-Et av hovedmålene med prosjektet er å forstå disse værfenomenene bedre, slik at vi blir i bedre stand til å varsle dem, sier Kristjansson.

Overlevde polarstormen
I dokumentaren møter vi Harald Figenschou, en av få som har overlevd et forlis under et polart lavtrykk. Han og broren var på fiske utenfor Nord-Troms en sen oktoberdag i 2001, da været overrasket dem på en måte de aldri hadde opplevd før. Harald Figenschou forteller i filmen for første gang om sitt brutale møte med det polare lavtrykket.

I "Jakta på polarstormen" får vi høre dramatiske historier om polarstormens ødeleggende kraft i Japan, der polare lavtrykk også er en utfordring å varsle.

Store konsekvenser
Ekstremvær i nord kan få store konsekvenser for både sivilbefolkning og næringsliv. I 1952 omkom 77 personer da fem fangstfartøy gikk ned i arktisk ektremvær, og i 1974 gikk en britisk tråler ned med et mannskap på 36 personer.

Etter hvert som havisen smelter og trekker seg tilbake, kan hyppigheten av arktisk ekstremvær øke, blant annet ved Svalbard. Olje- og gassplattformer kan bli utsatt for ekstreme værforhold etter hvert som aktiviteten øker. I et varmere klima vil skipstrafikken fra Asia gjennom Nordøstpassasjen også øke. Disse skipene kan komme til å trafikkere farvann der polart ekstremvær ofte herjer.